For noen er menstruasjonen en trofast følgesvenn som sjelden gjør så stort nummer ut av seg. For andre er det en månedlig tur i et smertefullt og/eller følelsesmessig kaos.
Hvis du er en av de heldige fra eksempel én, så gratulerer med det. Hvis du er en av dem fra eksempel to, så hilser jeg deg velkommen med en kjempeklem (nei, søren og, er du en nr. 1-jente får du jammen meg også en klem).
Jepp, jeg er nemlig en toer. En av dem som øver seg hardt på å omfavne menstruasjonen og alle de fantastiske tingene den egentlig er til for. Min kropps evne til å reprodusere seg. Og selv om jeg er takknemlig for den fruktbarheten, ser jeg fortsatt på menstruasjonen med bitre øyne.
Men hva er det egentlig som skjer med kroppen når den månedlige blødningen kommer? Kommer blødningen alene eller får den selskap? Og hva gjør du med den?
Det skal jeg gi deg svar på i dette blogginnlegget. Så finn frem varmeflaska og sjokoladen og les videre.
Hva skjer med kroppen når du får menstruasjon?
Når du som jente kommer i puberteten og begynner å ha eggløsning, får du også mensen. Mensen er en blødning som oppstår en gang i måneden, hvis menstruasjonssyklusen din er regelmessig.
Det kan ta noen år fra første menstruasjon til syklusen er stabil, men for noen forblir den uregelmessig.
En voksen kvinnes syklus varer i gjennomsnitt 28 dager, men 23-35 dager er innenfor det som kalles normalt. Syklusen din begynner på den første dagen du har en blødning.
Når du har hatt eggløsning og egget ikke er befruktet, går det til grunne. Det skylles ut sammen med menstruasjonsblodet ditt, som også består av utstøtt slim fra livmoren.
Menstruasjonsblod kan se ut på mange forskjellige måter. Den kan være helt rødt, mørkerødt, brunaktig, klumpete eller tynt i konsistensen.
Noen kvinner merker ikke så mye til menstruasjonen sin annet enn at de naturligvis må forholde seg til blødningen.
Andre kvinner får selskap av flere fysiske og psykiske følgesvenner.
En menstruasjon kommer sjelden alene
Noen kvinner kan nikke gjenkjennende til at man er litt ekstra følsom i dagene før menstruasjonen.
Lunta blir kortere, du blir rørt av en reklame for Troika-sjokolade, og det er plutselig utrolig irriterende å høre andre puste.
Jeg mener, trenger du virkelig å puste så nærme meg eller?
Unnskyld. Men slik ser virkeligheten min ut en gang i måneden. Og det gjør kanskje din også.
PMS
Du har sikkert gjettet, at det er PMS jeg skriver om. Eller premenstruelt syndrom, som det også kalles.
PMS kan være tilstede i større eller mindre grad. Ifølge American Mayo Clinic lider 75% av alle kvinner av ett eller flere av symptomene.
De kan være både fysiske og psykiske. Symptomene altså. Kanskje du allerede har hørt om eller opplevd oppblåsthet, ømme bryster, hodepine, tristhet og irritabilitet?
Noen kvinner opplever PMS i så ekstrem grad at de praktisk talt ikke klarer å fungere. Det kan være nødvendig å sykemelde seg fra jobb og avlyse private avtaler for å komme seg gjennom disse dagene.
I slike tilfeller kan det være PMD.
PMD
PMD står for premenstruell dysfori. Omlag 3-5 % av menstruerende jenter og kvinner opplever at humørsvingningene deres er så voldsomme at de opplever angst eller blir deprimerte.
PMD ble første gang registrert i WHOs register over sykdommer og lidelser 1. januar 2022. En helt fantastisk ting som gjør at det nå faktisk er mulig å gå til legen sin og få behandling.
For ingen er tjent med disse månedlige dykkene – aller minst dere som opplever dem.
Symptomene på både PMS og PMD forsvinner vanligvis i løpet av de første dagene av menstruasjonen og forblir fraværende som et minimum frem til neste eggløsning.
Menstruasjonsblod - hva gjør vi med det?
I min ungdomstid var det ikke mange alternativer for å håndtere ens menstruasjonsblod. Det fantes bind og det fantes tamponger. Og det var det.
Og selv om de to alternativene fortsatt eksisterer, finnes det også andre alternativer på markedet i dag. Det er gunstig for både oss med menstruasjon, men også for vår kjære planet.
Og før dette blir til en klimadebatt, vil jeg gjerne introdusere deg for de ulike alternativene.
Bind
Du kjenner sikkert bind fra reklamefilmer på TV og magasiner. Det er de kritthvite stykkene som teipes i trusa, og som ofte dynkes i noe som mest av alt minner om spylervæske.
Takk til reklameverden for å gi oss dette realistiske forholdet til menstruasjonsblodet vårt (sa ingen noensinne!).
Du kan få lange bind, korte bind, tykke bind og tynne bind. Du kan få bind med og uten vinger, papirtynne bind og bind som er så tykke at det føles som å ha en vannmelon mellom bena (har du født, så skjønner du hva jeg mener).
De fungerer ganske enkelt ved at du plasserer bindet i trusen, der det samler opp
blodet. Så enkelt er det.
Tamponger
En tampong føres inn i skjeden, hvor den sitter ganske fredelig og samler opp menstruasjonsblodet ditt.
Du kan få tamponger med eller uten innføringshylse, og det er helt opp til deg hvilken teknikk du foretrekker.
Husk å bytte tampong regelmessig for å unngå TSS (toksisk sjokksyndrom). Regelmessig betyr hver 3-4 time og maksimalt 8 timer.
Menstruasjonstruser
Ordet menstruse utstråler ikke akkurat delikatesse.
I min verden har menstrusene alltid vært de litt for store og litt for hullete bomullstrusene nederst i skuffen, som jeg drar frem når den seriøse dag nr. to kommer, og det virkelig skal skylles ut av slimhinner til den store gullmedalje.
Men jeg venner meg sakte til at menstrusen nå er noe annet. Det er nemlig en truse (ingen Bridget Jones her, jeg har sett de fineste blondetrusene) med et absorberende lag, som fungerer på samme måte som et bind.
Og det er altså ganske smart om du vil unngå å føre noe opp i skjeden, men samtidig er lei av plast, lim, vinger og alle utgiftene med å bruke vanlige bind.
Menskoppen
En menstruasjonskopp er også et miljøvennlig alternativ til de to alternativene ovenfor. For i stedet for å fylle handlekurven med nye bind og tamponger hver måned, kan du bruke en menskopp igjen og igjen. Helt opptil 10 år faktisk.
Koppen finnes typisk i 1-2 størrelser avhengig av om du har født og hvor mye du blør. Det er ulike teknikker du kan prøve når du skal sette koppen inn. For inn skal den. Den skal nemlig sitte oppe i skjeden, hvor den samler opp blodet ditt.
Her kan den sitte i 8-12 timer (les alltid bruksanvisningen for akkurat din kopp), deretter tas den ut, tømmes, vaskes og kan settes opp igjen umiddelbart.
Det kan kreve litt øvelse og fingerferdigheter for å få koppen på plass (og ikke minst ut igjen – ikke prøv dette for første gang imens du er på jobb, jeg sier det bare). Men når du har fanget teknikken, så er det lett som en plett. Faktisk kjenner du ikke koppen i det hele tatt når den sitter som den skal.
Du kan bli enda klokere på det lille vidunderet i vår ultimate guide om menstruasjonskoppen.
Soft tamponger
Den lille, myke soft tampong fungerer på samme måte som en vanlig tampong. Det settes inn i skjeden (evt. med litt vannbasert glidemiddel, hvis det ikke allerede er på den fra start), hvor den sitter og samler opp blodet ditt.
Og det kule med en soft tampong er at du kan bevege deg så fritt du vil og til og med ha penetrasjonssex hvis partneren eller dildoen ikke er for lang.
Den kan sitte i 4-8 timer avhengig av hvor mye du blør, om du har badet osv.
Gjenbrukbare bind
Hvis du foretrekker å bruke bind finnes det også alternativer til dem du finner på matbutikken. Nemlig de gjenbrukbare bindene. Dette er absorberende tøybind som du kan legge i de vanlige trusene dine ved hjelp av en trykknapp.
Såre enkelt.
Naturlig svamp
Vanligvis brukes svampene mest på dusjveggen eller badekaret, men kvinner har brukt natursvamper under menstruasjonen i hundrevis av år.
Det er nemlig mulig å ha penetrasjonssex med en natursvamp inne i skjeden, noe både Cleopatra og prostituerte har benyttet seg av.
Svampen kuttes opp i passende størrelse, hvoretter den bløtlegges slik at den blir myk. Deretter er den klar til å føres opp i skjeden, hvor den sitter og suger opp menstruasjonsblodet.
Den må sitte i maks 8 timer, akkurat slik vi kjenner det fra tamponger. Og når du tar den ut, kan du skylle den og sette den opp igjen med en gang.
En natursvamp har en levetid på mellom 3-6 måneder, så det må også kunne kalles et mer bærekraftig valg.
Friblødning
I forhold til håndteringen av menstruasjonsblodet ditt, så er det selvfølgelig også en mulighet å ikke gjøre noe som helst. Nemlig å blø fritt.
Når du blør fritt, blør du rett ned i trusa. For noen kan det høres ekkelt ut. Spesielt på dager med kraftige blødninger.
Men en kvinne blør i snitt 0,5 dl blod i løpet av en menstruasjon, så det er faktisk begrenset hvor galt det kan gå.
Friblødning krever selvsagt litt flere truseskift og gir litt mer klesvask.
Personlig er jeg ikke en stor fan av å øke mengden husarbeid, men jeg synes det er noe mektig og befriende med tanken på å si: Fuck it! Jeg har mensen. Her, ta blodet mitt.
Blod, svette og tårer
Uansett hvordan mensen oppfører seg og om den er kommer sammen med en eller flere følgesvenner, håper jeg du har et godt forhold til den. Du skal nemlig være sammen med den helt frem til overgangsalderen.
Selv om jeg til tider nesten ikke kan vente til blodhelvetet er over for godt, skal jeg øve meg på å se på min egen menstruasjon med mildere øyne.
Og med litt søsterkjærlighet i tankene, være litt ekstra grei med hverandre når vi vrisser til hverandre på dag én, blør igjennom på dag to, har spist opp all kaken på dag tre, er slitne og daffe på dag fire og forhåpentligvis litt mer oss selv igjen på dag fem.
Vi ses dere!
Flere artikler
